Efraim/Juda

I denne mappen vil vi legge ut informasjon om Israels to hus, Efraim (Nordriket/Israels hus) og Juda (Sørriket/Judas hus). Målet er å publisere 1-2 nye artikler hver måned. Artiklene vil ligge nedover på denne siden i kronologisk rekkefølge.

 

 

Hele Israels hus

Innledning

Ordet som fundament/grunnvoll

Det jeg vil peke på aller først er husets fundament, hva det er bygget på og hvordan fundamentet må være for at et hus som dette kan bli stående. Huset må bygges på klippen. Klippen er Jeshua. Jeshua er Ordet (Joh. 1,1). Dette huset må bygges i samsvar med alt Guds ord og være 100 % tro mot det. ”For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Krisus.” 1. Kor 3,11. Ordet er klippefast og det samme, i går, i dag, ja til evig tid, Heb. 13,8.

Granske skriftene

Dette hadde tilhørerne i Berøa lært. Når de hørte forkynnelse om Israels hus står det at de ”gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.” Apg 17,11. Jeg skriver dette med håp om at alle som leser dette går til fundamentet, Ordet, og gransker om det de hører virkelig stemmer med Guds ord. Det skal komme mange ulver i fåreklær som skal forsøke å forføre hjorden, Matt. 7, 15. Derfor oppfordrer vi alle til å granske skriftene og prøve alt om det stemmer overens med Herrens Ord, med Jeshua, 2. Tess 5,21.

Kjærlighet

Huset må også bygges på og med kjærlighet. Som Han har elsket oss skylder vi å elske hverandre, 1. Joh. 4, 11. Uten sann kjærlighet vil vi mislykkes. Uten sann kjærlighet til Israels Gud, Ordet og våre brødre og søstre, vil vi ikke kunne være i stand til å se huset, Hele Israels Hus. ”Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennå i mørket. Den som elsker sin bror, blir i lyset, og det er ikke anstøt i ham. Men den som hater sin bror, han er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet hans øyne.” 1. Joh. 2,9-11.

Begreper

Siden disse tingene er så fundamentalt viktig for å forstå og se Israels hus, er det også viktig å vite hva som ligger i begrepene. Hvem er Israels Gud? Hvem er Ordet/Jeshua? Hvem er våre brødre og søstre? Vi vil veldig, veldig kort gå gjennom disse tre nøkkel begrepene.

Israels Gud

Israels Gud er:
– Bibelens Gud
– Torah/Tanachs Gud
– Abraham, Isak og Jakobs Gud (2. Mos. 3, 6)
– Den eneste Sanne Gud, ”Foruten meg er det ingen Gud.” (Jes. 45, 5)
– Far til Guds barn

Hans navn er JHVH og da Moses spurte han hva hans navn var fikk han dette svaret: ”JEG ER” (2. Mos. 3,14). Israels Gud har ikke forandret seg, han er den samme gjennom hele bibelen, både GT og NT. Han er Alfa og Omega, begynnelsen og slutten (Joh. Åp. 1,8).

Ordet/Jeshua
Ordet/Jeshua er:
– utgått fra JHVH (Joh. 16, 28)
– verdens frelser (1. Joh. 4,14)
– veien, sannheten og livet (Joh. 14, 6)
– Bibelen
– Torahen

Jeshua er Ordet som kom i menneskelig skikkelse for å opprette en frelsesvei til/tilbake til JHVH. (Joh. 1,14, Luk. 2, 30-32)

Våre brødre og søstre
Våre søsken er de som bor i samme hus som oss og har den samme far.

Ahuva 20/3-12

Abrahams velsignelse

De fleste kjenner til den velsignelsen Abraham fikk fra Herren om at han skulle bli til en mengde folkeslag og overmåte tallrik. Første gang Herren velsigner Abram kan vi lese om i 1. Mos. 12. Herren gjentar velsignelsen flere ganger for Abraham (1. Mos. 13,15 15,5 17,2 22,17 26,4) og velsignelsen blir gitt videre til Isak og Jakob (1. Mos. 26,3-4 28,14). Mange tror at velsignelsen stopper hos Jakob og er ikke klar over at den blir gitt videre. Men i 1. Mos kap 48 kan vi lese at Jakob gir velsignelsen videre til Efraim gjennom Josef. Vers 16 ”Og må de vokse til en stor skare på jorden” og vers 19 ”…og hans ætt skal bli til en mengde folkeslag.”. Her stopper velsignelsen, vi kan ikke finne noe sted i Bibelen at den blir gitt videre etter dette.

Men hvem er så Efraim som Herren har velsignet og lovet at skal bli til en mengde folkeslag? Dette er et viktig spørsmål for alle som er interessert i Herrens plan for sitt folk og verdens nasjoner. Efraim som er Josefs sønn, født i Egypt, blir regnet som en av Jakobs sønner. Josef får førstefødselsretten blant de 12 sønnene til Jakob, dette kan vi lese i 1. Krøn. 5,2. Jakob gir også Efraim, som opprinnelig er sønn nr 2, forrang foran Manasse i 1. Mos. 48. Vi kan også se i Jer. 31,9 at Herren sier ”For jeg skal være en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.” Efraim er Israels og Herrens førstefødte.

Etter utgangen av Egypt, dommertiden og tre konger (Saul, David og Salomo)ble Israels folk delt i to leirer på grunn av Salomos avgudsdyrkelse (se 1. Kong. 11). Israel har siden den gangen aldri blitt forent igjen. De ti stammene ble kalt Nordriket, Israels hus, men også Efraim. Juda ble kalt Sørriket, Judas hus og er i hovedsak det vi kaller jøder i dag. Efraim og Juda lå i strid med hverandre og nabolandene rundt. Efraim hadde bare onde konger som ikke fryktet Herren, Israels Gud. Tilslutt, og etter at Herren hadde sendt utallige profeter for å få dem til å omvende seg, sendte Herren dem ut av Israels land. Assyria tok dem til fange og bortførte dem (se 2. Kong. 17), og Herren sa: ”Jeg sa: Jeg vil knuse dem, utslette minnet om dem blant menneskene!” Efraim forsvant i folkehavet og minnet om dem er utslettet blant menneskene, de mistet sin identitet. MEN de er ikke forsvunnet og ikke glemt av Herren!

Jeremia 31, 15-17
”Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn. Hun vil ikke la seg trøste over sine barn, for de er ikke mer til.” Rakel er mor til Josef og Benjamin, bestemor til Efraim.
”Så sier Herren: Hold opp med å gråte, og la ikke øynene felle tårer mer! Du skal få lønn for ditt arbeid, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land. Det er håp for din framtid, sier Herren. Barna skal vende tilbake til sitt land”
Vi leser også i vers 10: ”Hør Herrens ord, alle folk! Forkynn det til de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det, som en hyrde vokter sin hjord.”
Og vers 20: ”Er da Efraim min dyrebare sønn og mitt kjæreste barn, siden jeg ennå må komme ham i hu, enda jeg så ofte har talt imot ham? Derfor røres mitt hjerte av medynk med ham, jeg må forbarme meg over ham, sier Herren.”

Ahuva 19/4-12

Som fisk på land

Kan bibelen gi oss noen hint om hvor Efraim, de ti ”tapte” stammene, er i dag? ”Be, så skal dere få. Let så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere.” Matteus 7,7. Hvis vi ber og leter i bibelen vil vi finne mange forskjellige hint. Et av dem som går som en rød tråd og viser at Herren har hele kontrollen og en tydelig plan for Efraim, er Efraim som ”fisk på land”. I alle norske bibeloversettelser lyder siste del av 1. mosebok 48, 16, Jakobs velsignelse over Manasse og Efraim, noe som dette: ”Og må de vokse til en stor skare på jorden.” Hvis vi ser i en Jødisk oversettelse (Tanach – The Stone Edition) oversettes dette verset slik: ”And may they proliferate abundantly like fish within the land.” Oversatt til Norsk vil det bli: ”Og må de spre seg rikelig som fisk på land.” Efraim skal altså spre seg som fisk på land og er sammenliknet med fisker.

Vi følger dette sporet videre til profeten Jeremia 16, 16, ”Se, jeg sender bud etter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem.” I versene foran forteller Herren hvordan han skal samle hele Israel fra alle de stedene hvor han hadde drevet dem bort til, og dette blir sammenliknet med utgangen fra Egypt. Efraim ble drevet bort til alle verdens hjørner etter at Assyria førte dem bort fra Israels land (”For se, jeg befaler at Israels ætt skal ristes blant alle folkeslag, likesom en rister med et såld, og ikke et korn faller til jorden.” Amos 9, 10), men Herren sier at han skal sende bud etter mange fiskere som skal fiske dem, det vil si finne dem igjen. For Herren skal la dem komme tilbake til sitt eget land, sin arv, Israels land. ”Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.” Amos 9, 15.

Finner vi noe sted i bibelen at Herren har sendt bud etter mange fiskere for å fiske Efraim? Kanskje du vil bli overrasket nå, men som du sikkert husker så var noe av det første Jeshua (Jesus) gjorde å kalle nettopp menneskefiskere. I Matteus 4, 19 står det: ”Jesus sier til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.” Jeshua ville lære disiplene sine en ting, Å FISKE MENNESKER. De var med mesteren i lang tid for å lære hvordan de skulle fiske Efraim ”ut av folkehavet”. Og hvor sende så Mesteren dem? ”Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler…” Matt. 28, 19 ”Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.” Apg. 1,8. Israels ætt ble ristet blant alle folkeslag og apostlene reiste ut til alle folkeslag, like til jordens ende.

Jeshua er tydelig på sin utsendelse og oppgave i Matteus 15, 24: ”Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus!” Og da Jeshua sendte ut de tolv apostlene sa han til dem: ”Gå ikke på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanernes byer, men gå heller til de tapte får av Israels hus!” Matt. 9, 5-6. Israels hus er Efraim, de ti tapte stammene, de tapte får av Israels hus. Jødene kalles Judas hus.

Herren, Israels Gud, tar seg av sine barn, sitt folk, til evig tid. Under himmelen er de forsvunnet og glemt, men hos Herren er hvert enkelt barn husket og elsket, og de skal fiskes opp av ”folkehavet” for å få sin lovede arv. ”Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.” Jeremia 31, 31

Den røde tråden om ”fisk”: 1. Mosebok 48, 16 + Jeremia 16, 16 + Matteus 4, 19

Ahuva 19/5-12

Den Gode Hyrde – ”Find my sheep”

Denne uka hørte jeg om noen i Hedemark som hadde utviklet en radiobjelleteknologi som kunne brukes til å spore og finne sauer, og som visste til enhver tid hvor de var. De hadde kalt prosjektet ”Find my sheep” og jeg synes dette navnet var så utrolig treffende for den røde tråden jeg skal ta for meg her. For hvem er det som ikke har hørt liknelsen om den bortkomne sauen. Den gode hyrden i Lukas 15, som passer på alle sine sauer og vet når en av dem er kommet bort fra flokken. Han leter til han finner den. Og bilde på Jesus som den gode hyrde, det er et bilde som alle kristne kjenner godt til og som gir oss trygghet. ”Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.” Joh. 10, 11. Men hvem er disse fårene som Jeshua snakker om? Villsauer? Noen han skal kjøpe fra andre? Rømte sauer fra andre eiere? Nei, det er hans egne. De har kommet bort fra flokken hans, men han har ”bjeller” på dem og kan derfor spore dem opp og finne dem igjen. Akkurat som prosjektet ”Find my sheep”. Enhver god saue-eier har omsorg for sauene sine og vil vite hvor de er.

I Esekiel 34 kan vi lese om Jeshuas hjord, og denne hjorden er ingen andre enn Israels hus. Israels hyrder (dets ledere) får sterk kritikk for at de ikke har røktet hjorden, men heller har røktet seg selv. ”Slik ble de spredt, fordi de ikke hadde noen hyrde. De ble til rov for alle markens ville dyr, og ble spredt.” Esek. 34, 5. At de ble spredt blant alle folkeslag har vi nevnt flere ganger, bla om Amos 9,10. Dette er et gjennomgangstema i hele bibelen. ”Hør Herrens ord, alle folk! Forkynn det til de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det, som en hyrde vokter sin hjord.” Jer. 31, 10

”Så farer min hjord vill. På alle fjell og på hver høy bakke og over hele landet er min hjord spredt. Det er ingen som spør, og ingen som leter etter dem.” Esek. 34, 6

”For så sier Herren Herren: Se, Jeg kommer og vil spørre etter min hjord og se til dem. Esek. 34, 11

”Jeg vil selv være hyrde for min hjord og selv la den hvile, sier Herren Herren. De fortapte vil jeg oppsøke, og de bortdrevne vil jeg føre tilbake, og de sønderbrutte vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke. Esek. 34, 15 – 16

”Jeg vil oppreise en hyrde over dem, og han skal røkte dem – min tjener David. Han skal røkte dem, han skal være deres hyrde.” Esek. 34, 23. Den hyrden som er oppreist for å oppsøke de fortapte og bortdrevne og ta seg av de syke, er ingen annen enn han som sier selv ”Jeg er den gode hyrde” i Joh. 10. Han sier også i Matteus 15, 24 ”Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.”

Peter sier det slik i sitt første brev kap. 2, 25:”Dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsynsmann.” Og legg merke til hvordan han begynner brevet ” …til de utvalgte, de som er utlendinger og er spredt omkring…”.

”Og de skal kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dere, og at de, Israels hus, er mitt folk, sier Herren Herren, og at dere, min hjord, den hjord jeg før, dere er mennesker. Jeg er deres Gud, sier Herren Herren.” Esek. 34, 30 – 31

Jeg vil avslutte denne lille artikkelen med en bønn fra Salme 80. Legg merke til at Josef (Efraims far som brukes som navn på Israels hus, Nordriket) er Israels hyrdes hjord: ”Israels hyrde! Vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar deg i herlighet! Vekk opp din kraft for Efraim og Benjamin og Manasse. Kom og frels oss! Gud, reis oss opp igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!”

 

Ahuva 18/6-12

 

Juda og Efraim – en kort innføring på 5 minutter, enjoy!

 https://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=_xm4EZ9a5FM

 

Ahuva 21/7-12

 

Mitt folk – Ikke mitt folk – Mitt folk

Ikke mitt folk

I profeten Hosea leser vi om Hoseas tre barn som skulle være forbilder på Israel/Efraim. En av guttene fikk navnet Lo-Ammi som betyr ”ikke mitt folk”, for Herren sa: ”For dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke tilhøre dere.” Dette ser vi er et tilsvar på at Israels folk ropte ”Min Ba’al” til Herren (Hosea 2, 16). I profeten Sakarja 11,10 finner vi en parallelltekst: ”Så tok jeg min stav, godhet, og brøt den i stykker for å gjøre til intet den pakten som jeg hadde gjort med alle folkeslagene.” Her blir Efraim kalt for ”alle folkeslagene” noe vi kjenner igjen fra Efraims velsignelse i 1. Mosebok 48, 19; ”hans ætt skal bli til en mengde folkeslag.” Herren vil forlate sitt folk og bryte i stykker sin pakt med Efraim fordi de forlot Ham og brøt den pakten Han hadde gjort med dem. Dette skjedde, Efraim ble ”ikke mitt folk” og profeten Jesaja 7,8 bekrefter dette: ”om sekstifem år skal Efraim være knust, så det ikke er et folk lenger.”

Brorskap til intet

I profeten Sakarja 11,14 kan vi lese om en annen hovedkonsekvens Efraims synd fikk. Brorskapet mellom Efraim og Juda ble brutt. ”Så brøt jeg i stykker den andre staven, samband, for å gjøre brorskapet mellom Juda og Israel til intet.” Vi har smertelig fått erfare konsekvensene av dette bibelverset de siste 2000 årene. Tenk at Herren har gjort det slik at brødrene ikke har kunne kjent hverandre igjen! Efraim har ikke visst hvem han var og Juda har heller ikke kunnet se ham. Herren har utslettet hans navn under himmelen, 5. Mos. 29, 20.

Mitt folk – Min bror

Men ”i himmelen” er ikke Efraim glemt, Herren er trofast selv om vi er troløse. Han vil igjen kalle Efraim for ”mitt folk”. Hosea 2, 23: ”- og jeg vil si til Lo-Ammi: Du er mitt folk! – og det skal svare: Min Gud!” Juda og Efraim skal igjen forenes som brødre:” Og Judas og Israels barn skal fylke seg sammen og ta seg en høvding og dra opp over landet.” Hosea 1, 11. Når skal så fullendelsen av dette skje?

”Når alle disse ting kommer over deg, velsignelsen og forbannelsen som jeg har forelagt deg, og du tar det til hjerte ute blant alle de folk som Herren din Gud har drevet deg bort til, og når du av hele ditt hjerte og hele din sjel omvender deg til Herren din Gud og hører på hans røst i alt det som jeg byder deg i dag, både du og dine barn, da skal Herren din Gud gjøre ende på ditt fangenskap og miskunne seg over deg. Han skal igjen samle deg fra alle de folk som Herren din Gud hadde spredt deg iblant. Selv om dere er drevet bort til himmelens ende, så skal Herren din Gud samle deg og hente deg der. Og Herren din Gud skal føre deg til det land dine fedre eide, og du skal ta det i eie. Han skal gjøre vel imot deg og gjøre deg mer tallrik enn dine fedre. Og Herren din Gud skal omskjære ditt hjerte og dine etterkommeres hjerte, så du elsker Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel. Da skal du få leve.” 5. Mosebok 31, 1 – 6.

Herren skal kalle Efraim ut fra alle de folk som Han har spredt han blant. ”Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Kom ut fra henne, mitt folk! ” Åp. 18, 4. Legg merke til at her kaller Herren igjen Efraim for ”MITT FOLK”! De blir bedt om å komme ut fra Babylon, som også kalles ”alle de folk som Herren din Gud hadde spredt deg iblant”. Om Babel kan vi også lese i profeten Jeremia kap 50 og 51. ”I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen. De skal gå og gråte, og Herren sin Gud skal de søke. De skal spørre etter veien til Sion, hit er deres åsyn vendt: Kom og gi dere til Herren ved en evig pakt, som ikke blir glemt! Fortapte får var mitt folk. Deres hyrder hadde ført dem vill, til fjellene hadde de drevet dem bort. Fra fjell til haug gikk de, de glemte sitt hvilested.” Jeremia 50, 4 – 6. Legg merke til at Israels barn og Judas barn kommer sammen, Jakob er igjen forent!

”Dra ut av Babel, flykt fra kaldeerne! Forkynn dette, fortell det med jubelrøst, utbre det helt til jordens ende, si: Herren har gjenløst sin tjener Jakob!”

I dag ser vi at Efraim sakte våkner opp og begynner å søke sin bror Juda. Det kan se ut som Herrens ord om å komme ut fra Babel er like om hjørnet. Vi må være klar til å vende hjem til vår rettmessige arv i hast (husk utfrielsen fra Egypt). ”Ved Herren skal de få sin rett, og av ham skal de rose seg, hele Israels ætt.” Jesaja 45, 25

Ahuva 21/8-2012

Ny bok: «Redeemed Israel – reunited and restored», på norsk: «Israel – 12 stammer, Ett folk, To vitner»

Jeg holder nå på med siste finpussen av denne boken i norsk versjon. Etter planen vil den bli sendt i trykken i løpet av et par uker og utgitt i løpet av oktober 2012. Norsk tittel er enda ikke helt i boks. Boken er på mer enn 200 sider og jeg blir utrolig grepet av Herrens Ånd hver gang jeg sitter å jobber med den. Forfatteren Batya Ruth Wootten maler ut bibelens skatter på en billedlig og lettfattelig måte slik at det er vanskelig å legge den fra seg, selv nå når har brukt måneder på den!! Disse skattene og sannhetene er så vidunderlige at jeg får en smak av Himmelriket. Jeg håper at mange vil kjøpe denne boken når den er ferdig og ta del i de hemmelighetene som Israels Gud har for oss alle.

Jeg vil her gi dere en aldri så liten smakebit:

De to vitnene
Før Israel inntok det lovede land sendte Moses ut tolv menn, en fra hver av de tolv stammene, for å utspeide det lovede land. Bare to av dem vendte tilbake med gode nyheter: Kaleb fra Juda stamme og Josva fra Efraim stamme (4Mos 13:2,6,8). Dermed har vi det første eksempelet på to vitner som vitnet for JHVHs løfter; en jøde og en efraimitt.

Når det gjelder vitner ser vi også at Jeshua Messias sa: «Jeg vil gi mine to vitner å profetere» (Åpen 11:3). JHVHs to vitner er salvet for å tale på vegne av Israels Hellige. Jeshua beskriver dem som «to oljetrær… som står for jordens Herre» (Åpen 11:4). Etter å ha sett to oljetrær (eller to greiner) spør Sakarja om dem, og JHVH svarer: «Det er de to salvet med olje som står hos all jordens herre» (Sak 4:11,14).

Fra disse to trærne strømmet det fram olje, som er kilde til lys, og Jeshuas to vitner blir også kalt «to lysestaker». Lysestakene blir ofte kalt kirker (ekklesia); derfor er de to forsamlinger av utkalte (Åpen 11:3-4; 1:20). Lysestaker gir lys og Jeshua sier om dem som følger Ham at «dere er verdens lys» (Matt 5:14).

Skriften beskriver to vitner som er kalt til å kaste lys og som blir beskrevet som to forsamlinger. Faderen kaller nå disse to forsamlingene fram. De er de «to stavene» som i vår tid blir gjort til «ett i Hans hånd» (Ezek 37:15-28). De er Juda og Efraim.

Billedlig talt er de to vitnene to salvede oljetrær som taler Israels Guds sak, og jødedom og kristendom er de eneste to religionene på jorden som vitner om Ham. Selv om islams folk hevder å følge Abrahams Gud, kaller JHVH seg «Abrahams, Isaks og Jakobs Gud» (2Mos 3:16, Apg 3:13). Islam fornekter at Isak og Jakob er Abrahams arvinger, og hevder i stedet at Ishmael er Abrahams rette arving. Derfor kan ikke deres Gud, Allah, og Abrahams Gud være en og den samme.

Ahuva 21/9 – 2012

Når forsvant de 10 stammene og hvor er de i dag?

Bibelen er full av informasjon om de 10 stammene, det er bare ikke alltid så lett å se/finne den. Når det gjelder tidspunkt for «deres forsvinning», er bibelen veldig konkret. I Jesaia 7,8 står det: «om sekstifem år skal Efraim være knust, så det ikke er et folk lenger.» Dette er skrevet ei lita stund før Assyria bortførte de 10 stammene (les gjerne alt i sammenheng). Straffen for å vende seg bort fra JHVH var at «Herren skal utslette hans navn under himmelen.» (5. Mos 29,29). Og det er dette Jesaia 7,8 handler om, Efraim skal ikke være et folk lenger. Som vi husker så sier Hosea også noe om dette, bl.a. om Lo-Ammi.
Så tilbake til spørsmålet, vi vet at 10 stammene ble bortført ca 722 f.kr og Juda ble bortført til Babel ca 586 f.kr. Det vil si at 10 stammene var opphørt å være et folk da Juda ble bortført til Babel. Det var enkelte personer som beholdt sin identitet, noe vi ser bl.a i NT, men at folket som gruppe forsvant i folkehavet og mistet sin identitet («utslettet under himmelen») er ganske tydelig, både i bibelen og historien.
Det er viktig å huske at JHVH ikke har glemt dem (Han som er I Himmelen) og at Han har store løfter til dem.

Hvor de 10 stammene er i dag gir Amos 9, 9 et godt svar på. «For se, Jeg befaler at Israels ætt skal ristes blant alle folkeslag, likesom en rister med et såld, og ikke et korn faller til jorden.» De ble spredt blant alle folkeslag og de kan også finnes blant alle folkeslag idag, spredt. «Jakobs rest skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren,…..Jakobs rest skal være blant hedningefolkene, midt iblant mange folk…» (Mika 5, 6-7). Vi husker også Hoseas barn, som er bilder på Israels hus. Det første barnet fikk navnet Jisreel (Gud sår). Herren har sådd en åker som Han vil høste når den har nådd sin fylde. «Jeg vil så dem ut blant folkene. Men i de fjerne land skal de komme meg i hu. De skal leve med sine barn og komme tilbake.» (Sak. 10, 9). Himlenes rike kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. (Matt. 13).

Ahuva 25/10 – 12

Guds Åker

”Frykt ikke, du åkerjord! Fryd deg og vær glad! For store ting har Herren gjort.” Joel 2, 21.

Dette ordet fra Joel har ligget på mitt hjerte ei stund nå og åkeren som bilde på Herrens folk har ligget enda lenger på mitt hjerte.

” Himlenes rike kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort. Men da strået skjøt opp og satte aks, da kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Han sa til dem: Dette har en fiende gjort. Da spurte tjenerne ham: Vil du at vi skal gå og sanke det sammen? Han sa: Nei, for da ville dere også komme til å rive opp hveten når dere sanker ugresset sammen. La dem begge vokse sammen til høsten. Når det så er tid for innhøsting, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.” Matt. 13, 24 – 30.

”Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren. Han svarte og sa: Den som sår det gode kornet, er menneskesønnen. Åkeren er verden. Det gode kornet er rikets barn. Ugresset er den ondes barn. Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er enden på denne tidsalder. Høstfolkene er engler.” Matt. 13, 36 -39.

Jeg skal konsentrere meg om Herrens åkerjord i dag og legger derfor ikke vekt på ugresset, det får vi ta en annen gang. Det minner meg forresten om en liten gutt på 6 år som hjalp mor med å luke ugress i blomsterbedet. Han var svært ivrig med å luke og sa høyt og bestemt slik at noen som gikk forbi hørte det: ”Det er djevelen som har sådd ugresset!” Moren måtte da forklare denne lignelsen litt nærmere for han;)

La oss ha to hovedtanker i hodet når vi følger dette temaet videre;

– ”Åkeren er verden”

– ”Det gode kornet er rikets barn”

Bibelen taler mye om denne åkeren, men noen ganger kan det være vanskelig å pusle bitene sammen. Vi skal først kikke i Profeten Hosea. Budskapet i Hosea er først og fremst om og til de ti stammene i nord, Efraim. Han fikk beskjed av Herren om å få tre barn som skulle ha hver sin profetiske betydning. Den ene av disse fikk navnet ”Jisreel” som betyr ”Gud sår”, og navnet ble gitt sammen med beskjeden om at Herren vil gjøre ende på kongedømmet i Israels hus/nordriket/Efraim. Amos 9 gir oss en pusslebit til. ”Se, Herren Herrens øyne er vendt mot dette syndige rike, og jeg vil utslette det av jorden. Men jeg vil ikke helt utslette Jakobs hus, sier Herren. For se, jeg befaler at Israels ætt skal ristes blant alle folkeslag, likesom en rister med et såld, og ikke et korn faller til jorden.”

Her ser vi hvordan og når Herren sådde sin åker. Som en konsekvens og straff for at nordriket hadde brutt Herrens lover og ikke ville vende seg om, ble de kastet ut av landet og skulle opphøre å være et folk, men Han viste dem også nåde ved å ”så dem ut i landene, i verden”, for Han hadde en vidunderlig plan for dem. Til tross for deres ulydighet kaller Jesus dem for det ”gode kornet”. ”Han er trofast selv om vi er troløse……”

Alt korn og all sæd har det i seg at det gir frukt ”hver etter sitt slag”. Den sæden som Herren sådde ut i verden var av Abrahams slag, det var av Efraim sitt slag. Jeg vil trekke fram et trekk ved Abrahams sæd, og det er det løftet Gud gav Abraham, om at hans ætt skulle bli så tallrikt som støvet på jorden og som stjernene på himmelen (1. Mos. 13, 16 og 1. Mos. 15, 5). Og som Efraims slag bekreftes løftet til Abraham. Navnet Efraim betyr fruktbar (1. Mos. 41, 52), og som han heter, så er han. Han ble velsignet av bestefar Jakob som sa at ”hans ætt skal bli til en mengde folkeslag”, ”Melo Hagoim” eller hedningenes fylde. Så det gode kornet som Herren sådde ut i sin åker, i verden, det var overmåte fruktbart og høsten skulle bli så mangfoldig at ingen kunne telle den.

For at et korn kan vokse og bli til et fullmodent kornaks trenger det pleie. Det trenger lys, varme og vann, men det er bare Gud som kan gi vekst. Guds Ord må plantes i kornets hjerte og vannes og passes på til det blir fullmodent. Hver enkelt av oss har en slik reise i løpet av livet vårt, men Guds folk har også en slik reise igjennom historien. Ordet sier at en dag er åkeren moden og klar for innhøsting, og da skal Han ”….sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen.” Matt 24, 31. Herren hadde planene klare for denne store høsten helt fra begynnelsen av, og vi kan lese i 5. Mos. 30, 4: ”Selv om dere er drevet bort til himmelens ende, så skal Herren din Gud samle deg og hente deg der.”

Som vi har nevnt så trenger kornet vann for å vokse. Paulus snakker noe om dette i 1. Kor. 3. Han sier at ”vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åkerland…” og ”jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst.” Guds medarbeidere har en oppgave med å vanne Guds åkerland slik at den vokser til høsteklart korn. Vi får også en påminnelse fra Jakob i Jakobs brev 5, 7: ”Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn.” For å nå fullmodenhet trenger åkeren ikke bare tidligregnet, men også senregnet!

Tidligregnet er det kraftigste og gir gode kår for god vekst. Etter at Jesus hadde gitt disiplene oppdraget om å ”gjøre alle folkeslag til disipler” startet tidligregnet. Siden den tid har åkeren vokst og modnet. Nå venter bare åkeren på senregnet for å få den siste ”næringen” til å bli fullmoden. Senregnet kommer rett før høstetiden og det er mindre regn i forhold til tidligregnet. Åkerens fylde, eller hedningenes fylde, er rett rundt hjørnet. Og vi må ”Be Herren om regn i senregnets tid!” Sak. 10, 1.

”…inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,…” Ef. 4, 13. Kan dette være Efraims modenhet det er snakk om? I Hosea 7 blir Efraim betegnet med disse ord: ”Hans hår er alt gråsprengt, men han vet det ikke.” Efraim forstår ikke hvem han er, han har mistet sin identitet, han er uten forstand, forherdet, umoden. Når Guds åker når fram til manns modenhet, når Efraim forstår hvem han er, vil det bli som i Jer. 31 19: ”Og etter at jeg har fått forstand, slår jeg meg på hoften. Jeg ble skamfull og ydmyket, for jeg bærer min ungdoms skam.” Og dette stemmer også overens med ordene i Rom. 11: ”Forherdelse er for en del kommet over Israel (les: Efraim), inntil hedningenes fylde er kommet inn (les: inntil åkeren er moden).”

Puslespillet vårt har mange, mange flere brikker fra Ordet, men jeg håper du kan se noe av det følgende skriftstedet når du har puslet sammen de brikkene vi har tatt frem ovenfor: ”Og deretter så jeg – og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De stod for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender. Og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronene, og Lammet.” Åp. 7, 9-10

En velsignet innhøstet grøde…..

Ahuva 27/11 – 12

Min due i klippens kløfter (Høys. 2, 14)

Det er ikke alt vi forstår, egentlig er det ganske mye vi mennesker ikke vet enda. Et av de mysteriene vi ikke har klart å løse er hvordan duen finner sin vei hjem. I dag blir brevduer brukt mest til hobby og konkurranse, men det er ikke så lenge siden at brevduen var en viktig og noen ganger avgjørende kommunikasjonsfaktor i samfunnet. Det var selvfølgelig evnen til å finne veien hjem som var grunnen til dette. Duen ble avlet opp og trent fra hjemme sitt, for så å bli tatt med i en kasse el.l til et sted der den ble sluppet løs, med en beskjed rundt foten eller halsen, når det var behov for å kommunisere med hjemstedet. Uten å kunne veien på forhånd klarer duen allikevel å finne veien hjem.

Bibelen sammenlikner Israel med duen flere ganger. I Salomos Høysang er dette bildet flittig brukt. ”…min kjæreste, min due, du rene!” Høys. 5, 2 (Les gjerne hele Høysangen.) I Jesaja er duen også nevnt flere ganger. Det mest kjente verset er kanskje dette: ”Hvem er disse som kommer flyvende som skyer, som duer til sine dueslag?” (Jes. 60, 8) Ja, hvem er egentlig disse som blir sammenliknet med duer?? Et liknende spørsmål blir også stilt i Åp. 7, 13: ”Disse som er kledd i de lange hvite kjortler – hvem er de? Og hvor er de kommet fra?” Og vi finner det samme spørsmålet i 1. Mos. 48, 8: ”Da Israel fikk se Josefs sønner, spurte han: Hvem er det?” (Og et liknende spørsmål finner vi også i Sak. 4, 11 – 13: ”Hva er de to oljegrener….?)

Kanskje du nå har en anelse om hvem duene er, eller spør også du; ”hvem er de?”. Uansett hva du tenker så skal vi se hva som står i Hosea 7, 11: ”Efraim er blitt som en enfoldig due, uten forstand.” Svaret på spørsmålene i Jesaja, 1. Mos. og Åpenbaringen er Efraim.
Har du vært i Israel? Har du kjent at du får en følelse av å være hjemme? Har du kjent på sorg når du må reise derfra? Har du et hjerte som lengter etter Israel på forskjellige vis uten at du helt forstår hvorfor? Er det mulig at det er slik fordi du er en av Israels ”duer”? At du er av Israels 10 ”tapte” stammer, også kalt Efraim? En due gjemt i klippens kløfter (Kristus, 1. Kor. 10, 4)?

Efraim ble bortført/solgt til Assyria og spredt for alle vinder (Amos 9, 9), men Herren gjenløste han: ” For så sier Herren: ”For intet ble dere solgt, og uten penger skal dere bli gjenløst.” Jes. 52, 3. Ja, vi er gjenløst og kjøpt fri! ”For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.” 1. Pet. 1, 18-19.

Vi er kjøpt fri, men vi er ikke hjemme enda. Vi venter på den siste basun. ”Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.” 1. Kor. 15, 51-52. ”Og det skal skje på den tid at de skal blåse i en stor basun. Da skal de komme, de fortapte i Assurs land og de fordrevne i landet Egypt, og de skal tilbe Herren på det hellige berg i Jerusalem.” Jes. 27, 13. ”Men i de dager når den sjuende engelens røst blir hørt, når han skal blåse i basunen, så skal også Guds hemmelighet bli fullbyrdet, slik som han forkynte for sine tjenere profetene.” Åp. 10, 7. Israels duer har et hjerte som banker for deres hjemland mens de venter på den siste basun. De er rede til å fly hjem når det så måtte være, de er våkne.

Israels duer er styrt av sitt hjerte. Som du sikkert vet så er duen også et bilde på Guds Ånd, Den Hellige Ånd ( Joh. 1, 32), og i 2. Kor. 1, 22 står det at vi har fått Guds ånd som pant i våre hjerter. Det er Guds ånd som leder Herrens duer hjem til sine dueslag. Jesus sier i Joh. 16, 12-13: ”Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.”

Må vi alle gjøre som Daniel og vende oss mot Jerusalem, bekjenne våre synder og minne Herren om at de 70 år i Babel snart er til ende. Må vi be om at Guds rike må komme, at Davids falne hytte må gjenreises og at Rike for Israel må komme til syne.
”Jeg takker deg, Herre! For du var vred på meg, men din vrede hørte opp, og du trøstet meg.” Jes. 12, 1

Ahuva 16/1-13

Herrens kjærlige Farshjerte

Vi kjenner alle til liknelsen om den fortapte sønnen, om mannen som hadde to sønner og elsket begge to så uendelig høyt. Om den sønnen som reiste bort og kom tilbake etter å ha sløst bort alt han eide står det; ”Og han stod opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.” Luk. 15, 20. Vi finner en parallelltekst til dette i Hos. 11, 8: ”Hvordan skal jeg kunne oppgi deg, Efraim? Hvordan skal jeg kunne gi deg til pris, Israel? Hvordan skal jeg kunne gi deg opp som Adma, gjøre med deg som med Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min medynk våkner.”
Efraim er Herrens førstefødte og dyrebare sønn. ”For jeg skal være en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.” Jer. 31, 9 ”Er da Efraim min dyrebare sønn og mitt kjæreste barn, siden jeg ennå må komme ham i hu, enda jeg så ofte har talt imot ham? Derfor røres mitt hjerte av medynk med ham, jeg må forbarme meg over ham, sier Herren.” Jer. 31, 20. Den fortapte sønnen i liknelsen er Efraim. Efraim ble spredt blant alle hedningfolk og glemte hvor han kom fra, han var helt fortapt. Men Abba, Far, hadde beredt en frelsesvei for Efraim så vi igjen skulle få barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far! Rom 8, 15.
”For det er jo ikke engler han tar seg av, men Abrahams ætt tar han seg av. Derfor måtte han (Jesus) i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder.” Hebr. 2, 16-17. Jesus ble i alle ting lik Israel for at han kunne frelse oss. Gud har bare en sønn, og det er Israel/Jesus: ”Så sier Herren: Min sønn, min førstefødte, er Israel.” 2. Mos. 4, 22. ”Og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg velbehag.” Luk. 3, 22. ”Bli i meg, så blir jeg i dere.” Joh. 15, 4. Når vi blir i Jesus så blir vi i Israel, Jesus og Israel kan ikke skilles fra hverandre.
”Og jeg, jeg sa: hvor høyt vil jeg ikke sette deg blant barna og gi deg et fagert land, den herligste arv blant folkene! Og jeg sa videre: Dere skal rope til meg: Min far! Og ikke vende dere bort fra meg.” Jer. 3, 19. Og parallellteksten i Gal. 4, 6: ”Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far!”
I liknelsen har faren to sønner, den ene forlot aldri hjemmet. Denne ble missunt på broren sin, men faren sa til han: ”Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt!”. Israel ble delt i to leirer (Juda og Efraim). Denne sønnen som alltid er hos sin far er Juda. ”For hans sønn (Salomo) vil jeg gi en stamme (Juda), for at min tjener David alltid må ha en lampe brennende for mitt åsyn i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt meg for å la mitt navn bo der.” 1. Kong. 11, 36. En dag skal Israel igjen bli ett folk og ikke mer dele seg i to riker (Esek. 37, 22). ”Da skal Efraims misunnelse vike, og de som overfaller Juda, skal bli utryddet. Efraim skal ikke misunne Juda og Juda ikke overfalle Efraim.” Jes. 11, 13.
”Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennå i mørket. Den som elsker sin bror, blir i lyset, og det er ikke anstøt i ham.” 1. Joh. 2, 9-10. ”Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden.” 1. Joh 3, 14. ”Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet!” 1. Pet. 1, 22.
”Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.” 1. Kor 13, 13.
Ahuva 25/2-13

Shalom Brødre og Søstre!

Vi i Oljetreet er nettopp kommet tilbake fra Israel etter en innholdsrik tur. Vi jobber nå med en ny bok som etter planen vil være ferdig i slutten av 2013. Vi jobber tett sammen med jøder i Israel om denne boken (som enda er en hemmelighet), og vi håper og tror det vil bli til velsignelse for hele Israel, jøder og kristne, Efriam og Juda. Nå er tiden inne for Guds folk til å stå sammen som Ett folk!

Herren har i sin godhet sendt Rabbiner Yitschak Naghi til å hjelpe oss. Vi er så utrolig takknemlige for dette! Yitschak Naghi, som dere kanskje har lest om i avisen Dagen, har åpnet sitt hjem og sitt hjerte for oss. Yitschak har skrevet et brev til oss som vi ønsker å dele med dere, fra hjerte til hjerte….

(Yitschak driver bl.a. en hjelpeorganisasjon som hjelper fattige jøder i Jerusalem. Det er en liten organisasjon der alle midler går direkte til de fattige. Spesielt nå før påske (Pesach) er det mange som trenger en hjelpende hånd. Du kan lese mer her: www.noameliezer.com, og hvis ditt hjerte leder deg kan du støtte arbeidet til Noam Eliezer ved denne norske bankkontoen: 9499.05.64900 )

«Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene.» 1. Joh. 3, 14
«Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.» 1. Joh. 4, 7

Vi vil få ønske dere alle en velsignet og fredfull påske!

Til mine brødre og søstre i Norge som elsker Israel
Shalom fra Jerusalem, Guds by

I de senere år har jeg blitt mer og mer bevisst over at det er et økende antall kristne i Norge som elsker Israel. Jeg har alltid visst at det finnes kristne som har en kjærlighet for Israel, men jeg visste ikke hvor stor kjærlighet; hvor sterk og dyp den var. Jeg reiste rundt i Norge 10 dager i slutten av sist år, i store byer og små tettsteder. Jeg møtte grupper og personer der Israel var kjernen i livet deres. Jeg så personer som virkelig føler at de er våre søsken, bare at de bor langt borte. Når jeg var der, så jeg Israelske flagg plassert synlige og med respekt i kirkene. Da jeg var der så jeg store skilt med teksten ”Be om fred for Jerusalem”. Jeg hørte og så grupper som møttes jevnlig bare for å be om fred for Jerusalem, om fred for Israel og for det jødiske folk. Jeg så enkeltpersoner, som bare ved å nevne navnet Israel, så fikk det hjertet deres til å slå raskere. Jeg så gløden i øynene når de snakket om, eller nevnte Israel. Det var en overraskelse og stor glede for meg at noen som ikke er jøder er med å bryte ned barrierer av mistenksomhet og avstand.
Jeg er ikke så naiv at jeg tror at alle nordmenn elsker Israel. Jeg skulle ønske det var slik. Dessverre så er ikke dette tilfellet. Kanskje de fleste eller flesteparten av nordmenn ikke elsker Israel, og selvfølgelig er det også nordmenn som hater Israel. For meg, og for de fleste Israelere, er det nytt å se kjærlighet til Israel. Historien til vår nasjon er ikke ren fra hat eller blod. Dagens politikk i Norge bekrefter dette. De som hater Israel, og store Jødemordere (som ondskap eller Hizbolla), ønskes velkommen til Norge med rød løper og samme respekt som konger får. Israelere eller jøder som kommer til Norge får gode sikkerhetsråd (i kjærlighet) om å holde deres identitet skjult eller ikke å vise den offentlig. Mine kjære sa også til meg at jeg måtte prøve å unngå å gå rundt med tydelig jødisk identitet.
Uansett, jeg så mange gnister av lys og kjærlighet i alt mørket og hatet, fra individer og organisasjoner som elsker Israel. Jeg snakket med folk i Norge om min organisasjon som hjelper fattige i Jerusalem, jeg så dyp omsorg og bekymring for situasjonen til disse fattige familiene. Jeg kjente i mitt hjerte at oppdraget mitt, og for min organisasjon Noam Eliezer, er å være en bro av kjærlighet og fred mellom de to nasjonene, og å bryte ned barrierer av fiendskap, mistenksomhet og fremmedgjøring, som en stor del av de Israelske folket kjenner på.
Jeg forklarer og forteller mine jødiske og israelske venner om de opplevelsene jeg hadde i Norge. Jeg forteller dem hva mine øyne så og hva jeg følte i mitt hjerte. Jeg så tårer i menneskers øyne da jeg snakket om Israel. Jeg kjente stor glede da jeg snakket om Israel. Dette er ikke bare fortellinger fra en drøm eller en fantasi, dette er ting som mine øyne så. Dette er ikke noe jeg leste i nyhetsavisene. Jeg innså at dette var synene som profetene så da de snakket om de siste dager, profetier som taler om at ulven og sauen skal bo sammen.
Jeg skal være ærlig med dere. Da jeg forberedte denne turen hadde jeg mange bekymringer. Jeg viste ikke nøyaktig hva jeg gikk til. Jeg har ikke mye erfaring med slike turer. Jeg tenkte jeg skulle møte noen venner og ingenting annet. Men jeg ble storlig overrasket. Veldig raskt. Det tok litt tid å samle meg og innse at jeg virkelig var i en visjon, de siste dager. Akkurat nå kjenner jeg på ansvaret. Det er en tung og viktig oppgave å være en bro og videreformidle følelsen av søskenkjærligheten i Norge til nasjonen Israel, til jødene.
Jeg kjenner i mitt hjerte at jeg og organisasjonen Noam Eliezer har et oppdrag og en plikt til å bygge broer av kjærlighet og fred mellom de to nasjonene. Bryte ned barrierer av fiendskap, mistenksomhet og fremmedgjøring mellom de to nasjonene. Det store flertallet i Israel føler på fiendskapet og hatet fra de kristne Europeiske landene, og spesielt fra Norge. Det er motsetninger, avstand og stor mistanke. Jeg har ofte sett forbauselse når jeg snakker om at kristne elsker Israel, de tror jeg er en drømmer. Men jeg tror at i tro og tålmodighet, utholdenhet og samarbeid så kan vi endre hjerter. Bort fra frykt, mistenksomhet, fremmedgjøring og avstand.
Jeg skal gjøre mitt ytterste for å bygge opp et sterkt og kjærlig forhold mellom dere kristne og oss jøder, men jeg håper og ber om at vi kan gjøre det sammen. Fordi, sammen er vi sterke! Vi trenger hverandres velsignelser, bønner, oppmuntring og besøk. Og som en konkret handling nå før Pesach (påske) kan du være med å velsigne dine fattige jødiske brødre og søstre gjennom å gi en gave til Noam Eliezer.
”Den som forbarmer seg over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.” Salomos ordspråk 19, 17
Jeg vil fortelle en liknelse om hvordan vi låner til Gud når vi gir til de fattige og hvordan Han vil gi oss tilbake.
Å ære Herren i sannhet
En mann skulle gifte seg og inviterte venner og familie til sitt storslåtte bryllup. Han ringte til sin bror i et land langt borte og sa: Jeg skal gifte meg om 3 måneder og ha en stor fest, jeg vil at du og hele din familie skal komme, og alle kostnader du har for å ære meg vil jeg betale. Og ikke glem å gjøre dette for vår bror også, han som bor nær deg.
Broren tok med seg sin kone og alle barna og ut for å kjøpe fine festklær, fra topp til tå. De gikk til frisør og hudpleie, de gjorde sitt ytterste i 3 måneder for å se flotte og velkledde ut. I siste liten, 2 dager før avreise, tok han sin andre bror med ut og kjøpte finklær til han.
Tiden for bryllupet kom og hele familien reiste til broren/brudgommen som skulle gifte seg. Det var et hjertelig gjensyn og festen var uten sidestykke. Broren hadde tatt med seg alle kviteringene og bestemte seg for å vente på at brudgommen skulle betale han tilbake alle kostnadene. Da festen var over hadde brudgommen enda ikke nevnt noe om dette. Broren ventet tålmodig, men ved avskjed hadde brudgommen enda ikke nevnt noe. Broren tenkte kanskje at han hadde glemt det hele og sa til brudgommen: Her er alle kviteringene for de utgiftene vi har hatt i forkant av bryllupet, husker du at du sa at du skulle betale kostnadene våre? Brudgommen svarte broren sin og sa: Har du glemt hva jeg sa til deg? Alle kostnader du har for å ære meg skal jeg betale, men du har bare æret deg selv. Hvis du ville ære meg skulle du tatt vår felles bror ut og gitt han samme behandling som deg selv og din familie.
Ofte ærer vi kun oss selv ved å kjøpe fine klær og lage til flotte måltid. Ved å gi til de fattige ærer vi Herren vår Gud, for de fattige er også Guds barn og våre søsken, og ved å gi til dem viser vi Herren ære. Gud prøver oss på denne måten om vi ærer Ham eller oss selv. For oss jøder er det spesielt viktig nå i Pesach (påsken) å ta oss av de fattige fordi vi vet at dette er Guds vilje og vi tror at alt det vi bruker til å ære vår Far på denne måten vil vi få igjen av Ham.
Jeg vil ønsker dere alle Chag Sameach, God påske, med disse skriftstedene:
”Jeg vil velsigne dem som velsigner deg….” 1. Mos. 12, 3
”Er ikke dette den faste jeg finner behag i…. Er det ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus – når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod? Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram. Din rettferdighet skal gå fram for ditt åsyn, og Herrens herlighet skal danne din baktropp.” Jesaia 58, 6 – 8
Yitschak Naghi

Ahuva 18/3-13

Brudeslør

Mange kristne hevder med stolthet og hovmod at de ikke er blinde, at de kan se, men at jødene derimot er blinde og har et slør over seg slik at de ikke ser Kristus. Samtidig sier kristne at det er de som er bruden som Kristus skal hente. Vent nå litt!!! Er det nå ikke så at det er bruden som har slør?? Så hvis du sier at jødene har et slør over seg – så bekrefter du egentlig at de er en del av bruden, og ved å si at de kristne er bruden bekrefter du at de kristne også har et slør over seg…… Kan dette virkelig stemme?

Den kjente liknelsen i Matteus 7 om flisen i din brors øye sier noe om at her er to stykker som på ulikt vis har redusert syn. Den ene broren har en bjelke i øyet og den andre har ei flis. Vi kan selv tenke oss hvor mye broren med bjelken kan klare å se, det kan ikke være mye. Men han ser nok til å se flisen i sin brors øye. Visdommen her er: ”Du hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye.” Du må først kunne se klart selv før du kan gjøre den vanskelige opperasjonen det er å dra flisen ut av din brors øye. Bruden kan ikke se Kristus klart siden hun har et slør, hun ser han uklart, som gjennom et slør. Først må du selv se Kristus klart før du kan hjelpe din bror å se han klart.

At det ikke bare er jødene som har et slør over seg taler også Jesaja 25, 7 om: ”På dette fjell skal han tilintetgjøre det slør som tilslører alle folkene, og det dekke som dekker alle hedningefolkene.” Som du husker fra tidligere så ble Efraim til en mengde folkeslag, til hedningefolk. Jesaja taler altså om et slør som dekker Efraim. Dette stemmer også med Jesaja 8, 14: ”Han skal bli til en helligdom og til en snublestein og en anstøtsklippe for begge Israels hus, til en snare og et rep for Jerusalems innbyggere.” Her bekrefter Jesaja at både Efraim (Kristne) og Juda (Jøder) vil snuble over Messias fordi de ikke ser klart og har et slør over seg.

”For Herren har utøst over dere en dyp søvnens ånd. Han har tillukket deres øyne – profetene. Og han har tildekket deres hoder – seerne. Slik er synet av alt dette blitt for dere som ordene i en forseglet bok. Gir en den til en som skjønner skrift, og sier: Les dette! – så sier han: Jeg kan ikke, for den er forseglet. Eller en rekker boken til en som ikke skjønner skrift, og sier: Les dette! – så sier han: Jeg skjønner ikke skrift. Og Herren sier: Fordi dette folket holder seg nær til meg med munnen og ærer meg med leppene, men hjertene er langt bort fra meg, og deres frykt for meg er et menneskebud som de har lært, se, derfor vil jeg fremdeles gå underlig fram mot dette folket, underlig og forunderlig.” Jesaja 29, 10 – 14

Som de 10 jomfruene som sovnet inn, vil også Israels barn bli våknet opp i endens tid. ”I de siste dager skal dere forstå det helt.” Jeremia 23, 20 og ”I de siste dager skal dere forstå det.” Jeremia 30, 24 og ”For disse ord skal være skjult og forseglet inntil endens tid.” Daniel 12, 9

”Jeg vil vente på Herren, som nå skjuler sitt åsyn for Jakobs hus.” Jes. 8, 17 og ”Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, du Israels Gud, du frelser!” Jes. 45, 15 ”Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for evig? Hvor lenge vil du skjule ditt åsyn for meg?” Salm. 13, 2 Herren Israels Gud er en Gud som skjuler seg, som vi bare får se litt av inntil enden da Han vil åpenbare seg for oss.

Mange kristne vil nå si, men vi kjenner Jesus og Han er derfor åpenbart for oss. Dette er delvis rett, rett fordi Jesus er veien, sannheten og livet, Han er vår frelser og vår Gud, og vår frelse er ikke skjult for oss lenger, Halleluja!! Men la oss se hva Jesus sa til noen av disiplene sine, noen som hadde vandret med Han i lang tid, om hvor godt de kjente Ham: ”Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt!” Luk. 24,13-32

”Da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem. Og de sa til hverandre: Brant ikke våre hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!” De trodde at de kjente Han, og det vil vel vi som leser om dem også tro, men her står det at deres øyne ble åpnet! De kjente Jesus bare med ”lukket øyne”, med et slør over deres øyne! Det er slik de aller, aller fleste kjenner Jesus i dag, med et slør over øynene og ikke med åpne øyne. Og øynene henger sammen med hjertet og Skriftene. ”Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte. Jeg vil la meg finne av dere, sier Herren. Jeg vil gjøre ende på deres fangenskap og smle dere fra elle de folk og alle de steder som jeg har drevet dere bort til, sier Herren, og jeg vil føre dere tilbake tild et sted som jeg førte dere bort fra.” Jer. 29, 13-14

”Men når han kommer, sannhetens ånd, skal han veilede dere til hele sannheten.” Joh. 16, 13

Vil du se Jesus med åpne øyne? Vil du se Jesus uten å ha en bjelke i øyet? Vil du se Jesus uten et sløret syn? Da må du med et ydmykt hjerte søke i Guds Ord (som er Jesus) og sannheten vil sette deg fri, en frihet som overgår all forstand.

» Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte» Jer. 29, 13

«For de skal vende om til meg av hele sitt hjerte.» Jer. 24, 7

”Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.” Joh. 8, 31 – 32

AMEN!
Ahuva 24/4-13

Pottemakerens nye kar

”Stå opp og gå ned til pottemakerens hus, der vil jeg la deg høre mine ord. Jeg gikk da ned til pottemakerens hus, og se, han gjorde sitt arbeid på dreieskiven. Og det karet som han gjorde av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd. Da gjorde han det om igjen til et annet kar, slik han ville ha det. Og Herrens ord kom til meg, det lød så: Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels hus, som denne pottemakeren? sier Herren. Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus! En gang taler jeg om et folk og et rike, og sier at jeg vil rykke opp og rive ned og ødelegge. Men dersom det folket som jeg har talt om, omvender seg fra sin ondskap, da angrer jeg det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det. Og en annen gang taler jeg om et folk og et rike, at jeg vil bygge og plante. Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg det gode som jeg hadde tenkt å gjøre.” Jeremia 18, 2 – 10.

Herren snakker her om Israels hus, om de 10 tapte stammene, at Han kan gjøre dem til et ”annet kar” av samme leire. Leire er jord og sand og et bilde på mennesket som er skapt av jorden. Herren arbeidet med leiren/med Israel, men leiren var ikke ”samarbeidsvillig” og Herrens arbeid med sitt folk lyktes ikke slik det var tenkt. Men Herren er mektig til å bruke den samme leiren til å lage et annet kar, Han bruker det samme folket i en ny form.

”Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg, for da river en slik lapp med seg mer av plagget, og riften blir verre. Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, så vinen spilles, og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin fyller en i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart.” Matteus 9, 16 – 17

Herren gjør et nytt kar av den gamle leiren, Han gir Efraim/Israels hus en ny form slik at det er vanskelig å se at det er laget av den samme leiren. Det nye karet skjuler det tidligere mislykkede karet. Jesus sier litt tidligere i Matteus 9: ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt.” Og hvem er det som har det ondt om ikke det mislykkede kar? ”En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe. Men Israel kjenner ingen ting, mitt folk har ikke forstått noe.” Jesaja 1, 3 ”Fra fotsåle til hode er ingenting helt. Her er bare sår, skrammer og åpne sår. De er ikke klemt ut og ikke forbundet og ikke oppbløtt med olje.” Jesaja 1, 6

Så er spørsmålet om når pottemakeren gjorde det mislykkede karet om til et annet kar, slik han ville ha det? Når gav Herren dette oppdraget? ”Deretter sa jeg til dem: Om dere så synes, så gi meg min lønn, men hvis ikke, så la det være! Så veide de opp til meg min lønn, tretti sølvpenger. Da sa Herren til meg: Kast dem bort til pottemakeren, den herlige pris som jeg er aktet verd av dem! Og jeg tok de tretti sølvpengene og kastet dem inn i Herrens hus til pottemakeren.” Sakarja 11, 12 – 13 Vi kjenner igjen denne profetien og vet at det har med Jesus offer å gjøre og vi finner ordene igjen i Matteus 27, 3 – 10. ”De rådslo da med hverandre, og kjøpte så pottemakerens åker for pengene, til gravsted for fremmede.” v. 7.

”Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.” Jesaja 53, 5 – 6.

Jesus døde på korset for å kjøpe oss fri, for å betale pottemakeren slik at Han kunne lage et annet kar utav det mislykkede karet. Kjenner du igjen det nye karet? Kjenner du igjen leiren det er laget av? Ser du prisen som måtte betales? Forstår du hvem du er?

(Og vet du hva som skjedde rett etter at Herren laget dette nye karet? Han gjorde brorskapet mellom Juda og Israel til intet, se Sakarja 11, 14: ”Så brøt jeg i stykker den andre staven, samband, for å gjøre brorskapet mellom Juda og Israel til intet.” Dette kan vi ved å se tilbake 2000 år i historien, smertelig bekrefte…. Men det vil komme en dag da denne staven skal bli hel igjen! Les Esekiel 37!)

«Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» 2. Kor. 5, 17
”Se, jeg gjør noe nytt!» Jes. 43, 19 ”Du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne.” Jes. 62, 2

Ahuva 25/5-13

Gammelt arvegods

Fram til nå har jeg prøvd å belyse sammenhengen mellom Israels ti tapte stammer og den kristne befolkning i dag. Jeg kunne fortsatt å belyse dette temaet fra flere ulike vinkler, men tiden er kort og jeg ønsker å fortelle dere grunnen til at jeg har brukt så mye tid på å belyse denne viktige sannheten. Det er mange profetier om fremtidige hendelser i bibelen. Gud vil ikke at vi skal være uvitende om hva som skal hende, han vil at vi skal vite slik at vi kan føle oss trygge. Informasjon gir trygghet. ”Så sier Herren, Israels Hellige, han som skapte det: Spør meg om de kommende ting! La meg dra omsorg for mine barn og for mine henders verk.” Jes. 45, 11. Men når han kommer, sannhetens Ånd,….. de kommende ting skal han forkynne dere.” Joh. 16, 13.

Gud elsker oss og vil dele alt med oss, han vil ha et fortrolig forhold til oss der han forteller oss alt. Men han har også skjult deler av skriften og sagt at det skal være skjult inntil endens tid (Dan. 12, 9). ”Jeg vil gi deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer som er gjemt på lønnlige steder, så du kan vite at jeg er Herren, som kalte deg ved navn, Israels Gud.” Jes. 45, 3. Nå er vi nærmere enden enn noen gang og ved at Gud har begynt å åpenbare hemmeligheten med de 10 tapte stammene er det neste steget å åpenbare hva som skal skje i endens tid. For, det er bare når du vet hvem Guds ord snakker om at du kan forstå profetiene riktig. Hvis du har lest ”Israels hus” og trodd at det var snakk om jødene, så vil tolkningen av skriftstedet bli feil. Hvis du har trodd at jødene er hele Israel, eller at Israels hus og Judas hus ble samlet til ett folk da jødene kom tilbake fra Babel, vil du heller ikke forstå skriftstedene riktig. Uten å vite hvem som er hva vil du uansett lese bibelen med et slør eller dekke. Første steg til å fjerne dekket er å vite hvem du selv er, at du er en israelitt, en etterkommer av de 10 tapte stammene.
Framover vil jeg ta for meg ulike skriftsteder som handler om hva som vil skje med Israels 12 stammer i endetiden og hva som ligger foran oss. Jeg oppfordrer deg som leser dette til selv å søke i bibelen og finne skriftsteder som omhandler hva Gud vil gjøre med de to Israels hus. Guds ord er ei skattekiste som er så proppfull av kostbare skatter at det alltid vil være nye skatter å hente, den blir aldri tom. Og ved å bare åpne opp lokket (les: åpne bibelen) vil du alltid finne verdifulle perler. ”For visdom er bedre enn perler, ingen skatter kan lignes med den.” ”Hos meg er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.” ”For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren.” Ord. 8, 12 + 18 + 35. For sannelig er det gjemt mye gammelt arvegods i bibelen. Gammelt arvegods blir det ofte strid av, hvem som har rett på bestefars verdifulle klokke eller hvem har rett på oldefars idylligske hjemsted ved sjøen? Hvem kjenner ikke til noen som har, eller kanskje selv har opplevd en bitter arvestrid. I bibelen er det en arvestrid om den arv Gud gav Abraham, Isak og Jakob og deres etterkommere: Israels land. Denne striden ser vi den dag i dag, men Gud skal en gang gjøre ende på den. Det kommer en rettssak der Gud er dommeren, Han skal dømme rettferdig og hjelpe sitt folk til sin rett. ”…da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned til Josafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte mitt land.” Joel 3, 7. Gud vil hjelpe sine utvalgte til sin rett. ”Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til sin rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem til sin rett!” Luk. 18, 7 -8.

”Frykt ikke, du min tjener Jakob, sier Herren. Vær ikke redd, Israel! For se, jeg frelser deg fra det fjerne land og din ætt fra det land hvor den er i fangenskap. Og Jakob skal vende tilbake og leve i ro og være trygg, ingen skal forferde ham. For jeg er med deg, sier Herren, og jeg vil frelse deg.” Jer. 30, 10- 11a
Ahuva 29/6-13

Dyrets merke – Guds merke

Dyrets merke, som det står om i Johannes åpenbaring 13, har sikkert de fleste hørt om. Det er et tema som omtales i ulike sammenhenger og med jevne mellomrom. Dyrets merke eller tall, 666, omtales ofte med frykt og uhygge uten at Guds merke blir nevnt med et eneste ord. Israels Gud vil ikke skremme sitt folk, men derimot gi det fred og trygghet. «For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.» Jer. 29, 11. Og det merket som Gud gir oss skal hjelpe oss med nettopp dette, å gi oss trygghet og visshet om at Han tar seg av sine elskede barn.

Utfrielse/forløsning
2. Mosebok kapittel 13 er sentralt for å forstå Guds merke og det er her det først blir nevnt i Bibelen. Jeg oppfordrer deg til å lese hele kapittelet. Vers 9: «Det skal være for deg et merke på din hånd og et minnetegn på din panne, for at Herrens lov skal være i din munn. For med sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt.» Vers 16: «Det skal være et merke på din hånd og et tegn på din panne. For med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.»
Det som Herren vil at vi skal huske ved dette merket på vår hånd og dette tegnet på vår panne er utgangen av Egypt, hvordan Herren forløste sitt folk, sin sønn den førstefødte (2. Mos. 4, 22) med sterk hånd.
At den endelige forløsning for Guds folk kan sammenliknes med utgangen av Egypt er nevnt flere ganger i Bibelen. Vi finner det bl.a. i Jer. 16, 14 – 16: «Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke mer skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt! – men det skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de land som han hadde drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres land, det som jeg gav deres fedre.» Dette løftet er gjentatt i Jer. 23, 7-8. I Jesaja kap 11, 16 og 12, 1 står det slik: «Det skal være en ryddet vei for resten av hans folk, de som blir reddet fra Assyria, likesom det var for Israel den dag de drog opp fra landet Egypt. På den dag skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var vred på meg, men din vrede hørte opp, og du trøstet meg!» De som blir reddet fra Assyria er Efraim. Du husker helt sikkert fra de tidligere artiklene at det var Assyria som tok Efraim/Israels 10 stammer til fange. Det var på grunn av deres synd at Herrens vrede ble opptent og Han sendte sitt folk i fangenskap. Nå er straffen over og Herren redder sitt folk fra Assyria (som bilde på fangenskapet) og trøster det.
I Jesaja 27, 12 – 13 står det slik: «Det skal skje på den tid at Herren skal slå frukten av trærne, like fra Storelven til Egypterbekken, og dere, Israels barn, dere skal bli sanket opp en for en. Og det skal skje på den tid at de skal blåse i en stor basun. Da skal de komme, de fortapte i Assurs land og de fordrevne i landet Egypt, og de skal tilbe Herren på det hellige berg i Jerusalem.» Israels barn blir her sammenliknet med frukt. Ordet Efraim er et ordspill som betyr frukt og Jesus sier i Joh. 15, 16: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bare frukt.» Fra Storelven til Egypterbekken illustrerer hele det land som Abraham og hans ætt ble lovet, les bl.a. 1. Mos. 15, 18, og dermed sier Gud her at det er snakk om alle Israels 12 stammer/hele Israels ætt. De skal komme fra Assur og Egypt, som betyr fra utlendighetens fangenskap, og hjem til deres arv Israel, og til Herrens hellige berg i Jerusalem. Den store basunen som det skal blåses i vil vi komme tilbake til i en senere artikkel, men jeg oppfordrer deg som leser dette til å lete selv i bibelen etter flere puslebrikker om denne basunen, let så skal du finne….

Guds lov
Neste gang Bibelen taler om Guds merke er etter at Moses har gjentatt De 10 bud for hele Israels menighet i 5. Mosebok kap. 5 og 6.
«Hør Israel! Herren er vår Gud, Herren er en. Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp. Du skal binde dem som et tegn på din hånd, de skal være som en minneseddel på din panne.» 5. Mos. 6, 6-8.
Dette blir gjentatt i 5. Mos. 11, 18: «Så legg dere da disse mine ord på hjertet og sinn og bind dem som et tegn på deres hånd og la dem være som en minneseddel på pannen.»
Dette merket, som inneholder minnet om utgangen av Egypt og Guds lov, er et merke for alle tider og alle generasjoner, men jeg tror at det er spesielt viktig i endetiden. Det skal minne oss om Herrens plan for oss. At Han vil frelse oss/fri oss ut og at vi skal få være med Han for alltid. «Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord.» 1. Tess. 4, 17-18.» Men forut for utfrielsen må vi vende om til Israels Gud og Hans lov av hele vårt hjerte.
«Kom i hu Mose lov, min tjeners lov, den jeg gav ham på Horeb for hele Israel, både lover og bud!» Mal. 4, 4. «Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene!» Matt. 5, 17a «Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.» «Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, skal bli elsket av min far. Og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.» Joh. 14, 15 + 21
«Kom, la oss vende om til Herren! For det er han som har revet i stykker, men han vil også lege oss. Han slo, men han vil også forbinde oss.» «For jeg har lyst til kjærlighet og ikke til slaktoffer, til gudskunnskap mer enn til brennoffer.» Hos. 6, 1 + 6
«Gå av sted og rop ut disse ord mot nord og si: Vend tilbake, Israel, du frafalne, sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede. For jeg er nådig, sier Herren, jeg vil ikke være vred til evig tid. Bare erkjenn din misgjerning, at du er falt fra Herren din Gud.» Jer. 3, 12 – 13a
«Det er håp for din framtid, sier Herren. Barna skal vende tilbake til sitt land. Jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg. Ja, jeg ble tuktet som en utemmet kalv. Omvend meg du, så blir jeg omvendt! Du er jo Herren min Gud. For etter at jeg har vendt meg bort fra deg, angrer jeg. Og etter at jeg har fått forstand, slår jeg meg på hoften. Jeg ble skamfull og ydmyket, for jeg bærer min ungdoms skam.» Jer. 31, 17-19
Hvordan skal vi så vende tilbake til Herren? Jesus har svaret på dette i Markus 12, 29 -31: «Hør Israel! Herren vår Gud, Herren er en, og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft og av all din makt. Dette er det første bud. Det andre, som er like stort, er dette: Du skal elske din neste som deg selv! Det finnes ikke noe annet bud som er større enn disse.»
Vi må gjøre som den bortkomne sønnen ( som er Efraim) som bekjente sin synd og sa til sin far: «Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.» Luk 15, 21. Og vi må gjøre som Daniel, vende oss mot Jerusalem og søke Gud med bønn og ydmyke begjæringer, med faste i sekk og akse, og bekjenne våre synder og be om tilgivelse. Daniel 9, 1 – 19. Vi må elske vår Herre og Gud og vår neste/ vår bror. «For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge.» 1. Joh. 5, 3 «Og dette bud har vi fra ham at den som elsker Gud, skal også elske sin bror.» 1. Joh. 4, 21

Oppsummering
Jeg vil oppmuntre deg som leser dette til å ikke la deg skremme av den lovløse (2. Tess. 2) som ønsker at du skal holde deg langt borte fra Herrens lov og som vil forføre deg til å tro at Herren har glemt sine løfter om å utfri deg. Herren Israels Gud er trofast og Hans løfter står fast til evig tid! La Guds merke prege din hånd og din panne slik at det ikke finnes noe rom for Dyrets merke. «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!» Joh. 14, 27
Alt dette som skal skje er forutsagt mange steder i bibelen. I 5. Mos. 30 oppsummeres det og du får se at fangenskapet vil få en ende når Guds folk omvender seg og hører på Herrens røst. Som vi har nevnt så skal merkene på vår hånd og panne minne oss om Herrens lov og den endelige utfrielse Han har lovet oss. Disse to tingene henger nøye sammen.
«Når alle disse ting kommer over deg, velsignelsen og forbannelsen som jeg har forelagt deg, og du tar det til hjerte ute blant alle de folk som Herren din Gud har drevet deg bort til, og når du av hele ditt hjerte og hele din sjel omvender deg til Herren din Gud og hører på hans røst i alt det som jeg byder deg i dag, både du og dine barn, da skal Herren din Gud gjøre ende på ditt fangenskap og miskunne seg over deg. Han skal igjen samle deg fra alle de folk som Herren din Gud hadde spredt deg iblant. Selv om dere er drevet bort til himmelens ende, så skal Herren din Gud samle deg o hente deg der. Og Herren din Gud skal føre deg til det land dine fedre eide, og du skal ta det i eie. Han skal gjøre vel imot deg og gjøre deg mer tallrik enn dine fedre. Og Herren sin Gud skal omskjære ditt hjerte og dine etterkommeres hjerte, så du elsker Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel. Da skal du få leve.» 5. Mos. 1 – 6.

Ahuva 27/7-13

 

Utgangen av Babel

 Bilde: Ny artikkel - Utgangen av Babel! Vi har nå lagt ut en ny artikkel på www.oljetreet.no under Efraim/Juda. Rull helt nederst og du finner en spennende artikkel om UTGANGEN AV BABEL. "Det skal være en ryddet vei.... likesom det var for Israel den dagen de drog opp fra landet Egypt." Jes. 11, 16.

Likesom Herren førte Israels barn ut av Egypt, har Han lovet at Han i de siste dager skal føre sitt folk ut fra alle de land Han har drevet dem bort til (Jes. 11, 16 + Jer. 18, 14 – 15 + Esek. 20, 34 -35), alle landene Han har strødd dem ut i (Amos 9, 9). Denne utlendigheten er også kalt for Babel (Bl.a. Jer. 50, 8). «Både Israels barn og Judas barn er undertrykt, og alle de som har ført dem i fangenskap, holder dem fast, de nekter å la dem fare.» (Jer. 50, 33). Og på samme vis som Herren førte Israel ut av Egypt, vil han igjen føre sitt folk ut fra alle de stedene de er ført bort til, for det er en Bibelsk lov, at det som er hendt er det som skal hende, og det er viktig at vi studerer de tidligere hendelser nøye for å forstå hva som skal skje i fremtiden og i vår tid (Pred. 1, 9).

Jeg vil ta for meg tre hovedtrekk med utgangen av Egypt og som jeg tror at vi vil få se i endetiden. Jeg tror at vi allerede har begynt å se disse tingene.

1. Vekkelse og omvendelse

Israels barn hadde bodd flere hundre år i Egypt og den første oppgaven for Moses og Aaron var å gjøre folket klart for å vende tilbake til Israel, å vende om. De måtte både fysisk og åndelig vende ryggen til Egypt og ansiktet mot Israel, og de måtte begynne å gå på den veien som førte til deres lovede arv, landet Israel. Før de kunne begynne denne vandringen måtte Moses vekke dem opp og gjøre dem rede for utgangen/omvendelsen. Hvor mye mer trenger ikke vi å våkne opp i dag? Etter flere tusen år i utlendighet? Denne oppgaven er etter Elias’ ånd. Vi ser at Døperen Johannes hadde denne ånd og han dro omkring i hele landet og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse. Han sa: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær! Han er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! (Luk. 3,3 + Matt. 3, 2-3). Elias og Døperen Johannes omvendelses ånd vil igjen være virksom i endetiden. Malakia 4, 5 – 6 sier:

”Se, jeg sender dere Elias profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige. Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.”

Vi trenger å vende våre hjerter i rett retning, vi trenger å vende oss til Israels konge, vår Herre og Gud.

”Når alle disse ting kommer over deg, velsignelsen og forbannelsen som jeg har forelagt deg, og du tar det til hjerte ute blant alle de folk som Herren din Gud har drevet deg bort til, og når du av hele ditt hjerte og hele din sjel omvender deg til Herren din Gud og hører på hans røst i alt det jeg byder deg i dag, både du og dine barn, da skal Herren din Gud gjøre ende på ditt fangenskap og miskunne seg over deg. Han skal igjen samle deg fra alle de folk som Herren din Gud hadde spredt deg iblant.” 5. Mos. 30, 1-3.

2. Ørkenvandring med Moses

Etter at Elias har gjort sin gjerning og folket har omvendt seg, vendt sine hjerter til Israels konge og mot Israels land, så begynner ørkenvandringen med Moses. Før Guds folk kan innta deres arv, Israels land, må det lære de lover som gjelder der. ”Kom i hu Mose lov, min tjeners lov, den jeg gav ham på Horeb for hele Israel, både lover og bud!” Malakia 4, 4. Finnes det noe land i verden som tar imot nye borgere som ikke aksepterer landets lover? Slik er det også med Guds Kongerike, Kongeriket Israel. Skal innbyggerne få bo i landet må de respektere og elske loven. Grunnen til at Guds folk i dag er spredt blant alle folkeslag og er i fangenskap i Babel, er at de vendte sitt hjerte bort fra Herren og Hans lov, se bl.a. 5. Mos 30, 17 -18 og 5. Mos. 28, 58 – 63. Moses sin oppgave er å lære folket loven, Kongeriket Israels lov, Guds bud.  Guds folk må åpne sine ører og igjen høre Herrens ord og Hans røst. De må høre og gjøre etter det. ”Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn.”

Matt. 7, 24 ”Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.” Joh. 14, 15

På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn: når vi elsker Gud og holder hans bud. For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge.” 1. Joh. 5, 2-3

Ørkenvandringen er veien hjem der en har blikket rettet mot Guds Kongerike og der en lærer dets lover og forskrifter.

 

3. Innta landet sammen med Josva

Når Guds folk har lært Guds lover og Kongeriket Israels Torah, når de er skrevet på deres hjerter og de er villige til å underlegge seg denne loven, da er de klare for å innta sin arv, Israels land. De har nå vist at deres hjerter er forandret og at de ikke lenger er gjenstridige. De har vist sin kjærlighet Guds Ord, til sin Ektemann og Herre. Og da er det Josva, (som var Moses nære medarbeider) eller Jesus, (Disse to navnene er like på hebraisk og betyr ”Herren frelser”) som skal føre folket inn i landet og som er folkets leder og konge. ”Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.” Luk. 1, 32 – 33

Og Herren din Gud skal føre deg til det land dine fedre eide, og du skal ta det i eie. Han skal gjøre vel imot deg og gjøre deg mer tallrik enn dine fedre. Og Herren din Gud skal omskjære ditt hjerte og dine etterkommeres hjerte, så du elsker Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel. Da skal du få leve.” 5. Mos. 5 – 7

”For se, dager kommer, sier Herren, da jeg gjør ende på mitt folks, Israels og Judas fangenskap, sier Herren, og fører dem tilbake til det landet jeg gav deres fedre, så de kan ta det i eie.” Jer. 30, 3

——————————————-

I liknelsen om den bortkomne sønnen i Luk 15 kan vi finne igjen de samme tre hovedtrekkene.

1. Vi ser at sønnen våkner til og at han kommer i hu sin far og at han bekjenner sin synd i vers 17 – 19: ” Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult. Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg. Jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn. La meg få være som en av dine leiefolk.”

2. Så begynte han å gå på veien som førte hjem til sin far: ”Og han stod opp og kom til sin far.” v. 20

3. Da faren så at sønnen hans var på vei hjem, at hans hjerte var forandret, kom han ham i møte før han hadde gått hele veien. ”Men da han enda var langt borte (han hadde ikke fullført veien, men at han vandret på den viste at hans hjerte var forandret, og det var det hans far var ute etter), så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.” v. 20.

————————————————-

Vi leser også i Luk. 9, 28 -36 om to menn som samtalet med Jesus, det var Moses og Elias.

Elias: Hans oppgave er å våkne opp Guds folk og føre dem til sann omvendelse av hjertet.

Moses: Hans oppgave er å lære Guds folk Kongerikets lover. I dag er det jødene som sitter i Mose stol og Jesus har selv sagt at vi skal gjøre og holde alt de sier. ”På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde.” Matt. 23, 2 -3. Herren har utvalgt Juda stamme (jødene) til å vokte Kongerikets lover og være Kongerikets lovkyndige tjenestemenn. (skriftsted).  At Israels tapte får/stammer vil søke jødene og loven/Torahen når de våkner opp, forteller også Sakarja oss i kap. 8, 20 -23. ”I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i kappefliken til en jødisk mann og si: Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere!” v. 23. I kappefliken har jødene dusker som skal minne dem om alle Herrens bud, se 4. Mos. 15, 37 – 41. Jeremia taler også om at alle Israels stammer skal komme sammen i kap. 50:” I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen. De skal gå og gråte, og Herren sin Gud skal de søke.”

Messias Jesus: Hans oppgave er å gjenopprette Kongeriket Israel og dele ut den arv som er lovet til fedrene. Han skal være Konge over Sitt folk til evig tid, amen!

«Kom ut fra henne (Babel), mitt folk! for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager.» Åp. 18, 4

«Flykt ut av Babel og dra bort fra kaldeernes land, så som bukker foran hjorden!» Jer. 50, 8

”Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.” Luk. 21, 28

Ahuva 21/3-14